Ensomhet er i vinden – dessverre. Mediebildet domineres av overskrifter som: hold avstand, begrens dine nærkontakter og bli på hjemmekontoret! Vi oppfordres til sosial distanse, men egentlig trenger vi det motsatte: sosial nærhet. Når vi må begrense fysisk kontakt, blir det desto viktigere å få være sosiale og kjenne oss forbundet med andre. Det må bare gjøres på avstand.
Dessverre er det mye stigma rundt temaet ensomhet, noe som gjør det enda vanskeligere for alle som føler seg alene å gjøre noe med det. Mange frykter at det blir en merkelapp. De snakker ikke høyt om det, selv om det er en svært naturlig effekt av pandemien. Samtidig er nettopp det å vise sårbarhet, noe som kan føre oss nærmere hverandre.
Å føle seg alene har egentlig lite å gjøre med dine sosiale evner og antall venner du har. Det dreier seg primært om hvordan du har det på innsiden. På samme måte som fysisk smerte advarer oss mot fysiske farer er ensomhet en følelsesmessig smerte som prøver å beskytte oss mot farene ved isolasjon. Smerten er der for å styre dine handlinger.
Personlighet, oppvekst, livserfaring og hvor godt vi har det med oss selv avgjør hvordan vi takler det å være alene. Er det vondt å være alene, så sier det noe om dine verdier og behov. Mennesker og relasjoner er viktig for deg!
Foto: Unsplash
Du er ikke er alene om å føle deg alene.
Ensomhet er en følelse av tristhet som gjerne skyldes avstand og mangel på nærhet. Den forsvinner ikke nødvendigvis ved å omgås andre mennesker. Som oftest må du også føle en viss følelsesmessig nærhet til dem. Som coach har jeg samtaler med flere som føler seg ensomme i parforholdet og med mennesker som føler seg aller mest alene når de er omgitt av andre.
Innerst inne ønsker vi mennesker å føle oss sett, forstått og akseptert som den vi egentlig er. Noen tilpasser seg for å høre til, fremfor å tørre å være seg selv. Mange synes det er lettere å si at de har det bra enn å dele sårbare følelser. Denne mangelen på autentisitet kan trigge ensomhet.
“We are hardwired to connect with others, it’s what gives purpose and meaning to our lives, and without it there is suffering.” -Brene Brown.
Vi må nærme oss hverandre i distansens tid
I disse dager er det mange som savner nærheten til andre. Nærhet kan oppleves gjennom en god samtale på telefonen med en som stiller gode spørsmål, som virkelig lytter, og viser interesse og omtanke med ord. Å føle seg sett i en samtale har mer med mental enn fysisk tilstedeværelse å gjøre.
Her om dagen skulle jeg hente en pizza jeg hadde bestilt. «Værsågod Christine, her er pizzaen din», sa damen bak skranken. Hun kjente meg ikke, men merket seg navnet på bestillingen. Det slo meg at denne lille gesten gjorte opplevelsen litt mer personlig og hyggelig. Jeg følte meg sett.
En litt mer personlig stil, øyekontakt og varme smil, kan bety mye i disse dager – for en fremmed, en bekjent eller en medarbeider. Ved å ta oss tid til mer dybde i samtaler, spørre hvordan folk egentlig har det, og ta initiativ til å treffes på avstand utendørs, kan vi alle være et bidrag i ensomhets-pandemien.
Sammen er vi mindre alene
Selv om koronakrisen er noe vi gjerne skulle vært foruten, tror jeg at situasjonen også får frem noe godt i oss. Mye av friheten vi tidligere tok for gitt blir nå sett på som en gode. Mange er blitt mer klar over betydningen av gode relasjoner, at livet er sårbart, og viktigheten av å skape et meningsfylt liv.
Personlig har jeg aldri satt mer pris på venner, familie og nettverk enn akkurat nå. Og når jeg først beveger meg ute blant folk, kjente og ukjente, opplever jeg mange tegn på at fellesskapet er styrket ved at vi alle er i samme båt. Koronaen er vår felles fiende og sammen er vi sterkere.
Kan du også merke dette?
www.barerelasjoner.no / christine@barerelasjoner.no
